Meldte seg ut av banken i protest mot oljeledning
Miljøaktivister la «oljerør» i banklokalene til DNB for å vise solidaritet med urbefolkningen i USA.
Denne artikkelen er over syv år gammelRundt 40 mennesker var tirsdag formiddag samlet på Torgallmenningen for å demonstrere mot DNBs investering i oljerørprosjektet i Nord Dakota, USA.
Urfolksgrupper og miljøvernorganisasjoner over hele verden protesterer nå mot den svært omstridte oljerørledningen, som har fått Siouxindianerne i USA til å gå rettens vei.
DNB har bidratt med 3 milliarder kroner for å finansiere prosjektet.
Nye ladestasjoner skal redde eltaxien i Bergen
Melder seg ut av DNB
Frykten er at den planlagte oljeledningen, som skal krysse fire stater og Missouri-elven, kommer til å forurense urbefolkningens hovedkilde til drikkevann.
– Vann er liv! Vi oppfordrer nå alle til å vise solidaritet med indianerne og melde seg ut av DNB og Vipps, sier initiativtaker til protesten i Bergen, Enok Groven.
– Oljeledningen tar ikke bare vannet og naturen fra urbefolkningen. Ledningen har et planlagt utslipp på over 100 millioner tonn CO₂, mer enn Norges totale årlige utslipp. Dette kan ikke Norges største bank være en del av!
«Rørla» banken
Etter appellene på Torgallmenningen gikk forsamlingen i demonstrasjonstog til DNB-lokalet like ved. Sammen med Greenpeace og Sumofus leverte de totalt 120.000 underskrifter, fra hele verden, mot oljeledningen.
Regionbanksjef DNB Sør/Vest, Erik Telle-Ariansen, tok imot demonstrantene med åpne armer.
– Vi har stor respekt for engasjementet deres, sa Telle-Ariansen, da aktivistene troppet opp i banklokalene og begynte å legge symbolske oljerør utover hele lokalet.
Han understreker at DNB ser på utviklingen av situasjonen i Nord-Dakota med stor bekymring.
– DNB sentralt er derfor i gang med å undersøke hvordan vi kan bruke vår posisjon til å påvirke til en løsning. I tillegg undersøkes det om prosjektet bryter med retningslinjene våre og krav til miljømessige og sosiale forhold. Om det gjør dette, vil DNB se på hvordan vi kan trekke oss ut av investeringene, lovet han.
Ber bystyret om å trekke DNB-investeringer
Blant organisasjonene som arrangerte var Miljøpartiet de grønne (MDG) og Norges Miljøvernforbund. Sistnevnte sto for «rørleggingen» av banken.
– Byggingen av den 1800 kilometer lange oljerørledningen Dakota Access Pipeline har utløst en av de største urfolksprotestene i USA på 100 år, sier Sondre Båtstrand i MDG.
Knallsuksess - helt uten olje
Bergen kommunale pensjonskasse har ifølge årsrapporten for 2015 investert til sammen nærmere 900 millioner kroner i ulike DnB-selskaper i form av aksjer, utenlandske aksjefond, aktiv eierkapital og eiendomsfond.
– På onsdagens bystyremøte kommer MDG til å stille spørsmål rundt kommunens investeringer i DNB og om de vil ta initiativ til å be pensjonskassen trekke seg ut av banken så lenge den investerer i slike prosjekt, sier MDG-politikeren.
Slik har de investert
Utlånsvirksomheten til DNB er delt i tre transaksjoner:
- Den amerikanske datterbanken til DNB, Capital LLC, har fått låne 100 millioner dollar til Sunoco Logistics, selskapet som skal drifte rørledningen.
- Banken har også lånt 175 millioner dollar til Energy Transfers Partners.
- DNBs filial på Caymanøyene har lånt ut 65,6 millioner dollar til Energy Transfer Equity.
Begge energiselskapene er etablert i det amerikanske skatteparadiset Delaware og investeringene samlet er på 2,8 milliarder norske kroner.
- Enorm usikkerhet for norsk økonomi
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for store og internasjonale kunder i DNB, skriver i en pressemelding at DNB «nå tar initiativ til en objektiv og faktabasert vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i prosessen.»
– Vi vil sikre at vi kan stå inne for vår del av prosjektfinansieringen. Hvis våre initiativ ikke gir tilfredsstillende svar og resultater, vil DNB vurdere sin videre deltakelse i prosjektet, sier Serck-Hanssen.
